BLOGG

Tilbake til Blogg

Du kan stole på skriftlige referanser

Du kan stole på skriftlige referanser

Referanser er like gamle i HR-gamet som selve ansettelsesprosessen. Å forhøre seg om en potensiell kandidat til en jobb er altfor interessant til å la ligge. Men kan vi stole på det en referanseperson forteller? Svaret ser ofte ut til å være «nei».

For en fullsatt sal torsdag morgen leverte Lars Petter Skeie fra rekrutteringsselskapet Badenoch & Clark et foredrag om referanser som en del av rekrutteringsprosessen. Frokostmøtet endte i debatt mellom publikummet og panelet, som besto av senior vice president i HR, Cathrin Bretzeg fra Magseis Fairfield, daglig leder og bedriftsrådgiver Filip Skogstad fra Lederhagen og partner i Master Management Norway, Karim Bennis.

Den beste metoden er umulig

Skeie var ikke i tvil om hva som identifiserte rett person for en jobb.

«Vi vet jo litt om hva forskningen sier om validiteten til de forskjellige rekrutteringsmetodene. Sannsynligvis er det beste å ha kandidatene i jobb i seks måneder for å se på arbeidsprestasjonene. Men det går ikke. :-)»

Skeie er regional manager i rekrutteringsselskapet Badenoch & Clark og har etter 15 år i bransjen et stort antall rekrutteringer på samvittigheten. Per år ansetter offentlig sektor rundt 100 og privat næringsliv cirka 250 kandidater etter anbefalinger fra selskapet han jobber i. Det har gir en bra innsikt i metodene for å rekruttere. Referansesamtaler er en av dem.

«Hun er hel ved»

Av rekrutteringsmetodene har Skeie erfart at referansesamtaler har varierende verdi.

Blant hans topp ti mest ubrukelige referanser regjerer fraser som «For å si det sånn: Kathrine er hel ved!» og «Hun er et helt menneske.» I serien av underlige tilbakemeldinger kommer også setninger som «Han solgte langt over budsjett, men ble aldri med på kickoff!» og «Ville aldri ansatt ham. Han tar med bikkja!» høyt.

Skeie har faktisk også opplevd å få følgende referansesvar, som i hvert fall kan ha vært interessant for den potensielle arbeidsgiveren: «Aldri hørt om vedkommende.»

Hvorfor forsikrer du huset ditt?

Når forskning sier at referanser har en validitet på 26 prosentpoeng, bygger det oppunder bullshit-faktoren over. Det vil si at bare hver fjerde referanse har gitt et svar som objektivt sett kan sies å være gyldig.

Men på spørsmålet fra en publikummer om hvorfor vi skal bruke tid på referanser når validiteten er så lav, parerte Filip Skogstad med et spørsmål.

«Hvorfor forsikrer du huset ditt?»

Mener automatisering er botemidlet

Vi kan konkludere med at mennesker gjør feil, og mange hevder nå at det beste er å automatisere referansesjekken.

Xref er en automatisert plattform for å gjennomføre referanser som ikke krever annet fra rekruttereren enn å lese dem. Kandidaten til stillingen er den som driver referanse forespørselen, og får sine tidligere arbeidsgivere til å svare på spørsmål direkte i plattformen. Den enkle og effektive prosessen gjør at nesten alle referansepersoner svarer.

Daglig leder Hans Jørgen Wang i Xref mente i frokostmøtet at svarene blir mer valide når ikke referansesjekken kommer for brått på.

«Ringer man, kan det hende arbeidsgiver ikke har fått forespørsel først. Med Xref tar de det når de har tid og anledning. De fleste kundene gjør dette når det passer dem, utenom arbeidstid. Validiteten vil øke, det har vi sett internasjonalt.»

Bullshit-faktoren går ned

Også Cathrin Bretzeg fortalte om bruken av den automatiserte løsningen. Hun hevdet det var en stor gevinst i informasjon samlet inn ved en slik type sjekk.

«Sjekker du fem referanser, får du vite mer.»

En publikummer mente referansepersonene opplevde det som trygt å få skrive referansene selv.

«Alt du sier som referanseperson, blir i rapporten. Det å få dokumentasjon fra referansepersonen oppleves som noe positivt og sikkert.»

En annen debattant syntes det lå nok en verdi i det å skrive.

«Noen er faktisk ærligere skriftlig, når de får tenkt seg om.»

Teknologi vil også kunne lette samhandlingen mellom generasjonene. Karim Bennis var inne på den nye generasjonen og behovet for både hard skills og soft skills. Hvis vi er fem ulike generasjoner å ta hensyn til – hvordan skal vi samhandle?

Tid spart er penger spart

Den automatiserte referansesjekken viser seg å spare proffene for mye arbeid.

«Vi sparer ca. 600–700 timers arbeid per år», fortalte Skeie fra Badenoch & Clark.

Han formidlet også inntrykk han har fått fra noen som har skrevet referanser.

«Det er første gang vi får tilbakemelding fra referentene. De forteller hva de synes! Noen synes det var langt, og mye å svare på. Det er også greit å ta med seg.»

Xref bistår kundene med å tilpasse antall spørsmål og relevansen i spørreskjemaene for å oppnå mest best mulig validitet. Skeie forteller at løsningen uansett har fått en dedikert målgruppe.

«Vi har en god gjeng på 55+. De var veldig skeptiske, men de som bruker dette nå, er dem!»

Det sterke arbeidervernet gjør sjekken viktig

Blant tilskuerne var flere opptatt av det sterke nordiske arbeidervernet.

«Det er mye mer kostbart å feilansette folk, derfor er forhåndssjekken ekstra viktig i Norden.»

En publikummer nevnte at en del kandidater spurte om innsyn i referansene etter en ansettelsesprosess. «Spesielt de som får avslag», hadde vedkommende erfart.

Anne Berit Rendum, sales manager i Xref, var inne på at bedriftene kunne ha egne regler. For eksempel skal man gi innsyn, men det er ikke nødvendig å levere dem ut. Hun påpekte likevel at det var viktig å komme kandidatene i møte.

«Referansene er deres eiendom, de har innsynsrett.»

Finn ut hvordan Xref kan revolusjonere referanseprosessen for din bedrift

Lær mer

Følg blogg

  • Få HR & Tech info
  • Få info om Xref-arrangementer først
  • Last ned gratis innhold

Takk for at du registrerte deg! Sjekk emailen din for de siste oppdateringene fra Xref

Del

Hva er Xref?

Xref forbedrer ansettelseseffektiviteten med en pålitelig brukervennlig løsning som samler mer data, reduserer trusselen for kandidat svindel og reduserer risikoen for data- og diskrimineringsbrudd, alt i tre enkle trinn.

Få Xref-demo